«Det kristne håpet» i synkretistisk lys

Abstract

I misjonssammenheng blir synkretisme tradisjonelt oppfattet som utvanning og forvrenging av kristen tro på grunn av vedvarende trekk eller overføringer fra gammel tro og kultur. Det skal en helst unngå. Denne artikkelen hevder imidlertid at synkretisme i betydning kulturell og religiøs blanding er uunngåelig. All overgang til ny kunnskap har kontekstuelle føringer i seg. En teologisk refleksjon om kulturens funksjon vil vise at kontekstuell påvirkning har en gudgitt hensikt, selv om syndefallets realitet gjør dette til et ulendt terreng. Nettopp derfor er det viktig å adressere synkretistiske sekvenser på sensitivt og empatisk vis for å unngå at de avstedkommer misforståelser og forvrenginger.